ILHA GRANDE - SISTE INNLEGG FRA DET O STORE UTLAND

Jippi! Vi fant et nytt paradis og ingenting passer bedre som siste destinasjon før hjemreise. Turen gikk smertefritt fra Paraty. Vi tok en lokal rallybuss der bussjåføren visste godt hvor gassen var og kom oss til Angres dos Reis i god tid før ferja skulle gå. Vi kom i kontakt med et par fra Frankrike og ei lykkelig dame fra Australia. Det er noe av det beste med å være backpacker. Ser du en person med ryggsekk skal han eller hun mest sannsynlig samme vei og har mange gode tips, som vi kan få nytte av. Vi reiste sammen med denne gjengen til Ilha Grande. Det franske paret skulle besøke familien som hadde strandet på øya for rundt 30 år siden når de seilte verden rundt. Familien måtte ha en pause på seilturen fordi de hadde fått baby på veien (om bord i båten!!). De flyttet derimot aldri fra øya. Vi fikk tilbud om å bo sammen med franskparet hos familien, som tidligere hadde hatt en pousada(hostel). Turen dit var lengre enn vi trodde og standaren var veldig basic. Hilde så ingen annen utvei enn å takke for tilbudet og finne et litt mer oppgradert hostell. Vi endte opp på et ok hostell, men fant fort ut at vi heller vil til naboen, som hadde både hengekøyer og fin uteplass. Neste morgen oppgraderte vi oss derfor igjen, før vi tok følge med Michelle (aussien) til Lopes Mendes Beach. Det var en fin totimers tur gjennom jungelen før vi nådde fram til verdens 12. fineste strand. Helt fantastisk fin plass! Thorbjørn prøvde å surfe igjen, mens Hilde og Michelle solte seg og hadde en kort yoga-time (!) Noe av det flaueste på hele turen.Her ble vi værende i noen timer før vi tok båt tilbake til Abraao p å øya hvor vi bor. Senere på kvelden var det meksikansk mat på menyen og Capriniha sammen med Michelle.

Neste dag meldte vi oss opp til båttur med snorkling og fine strender. Det ble en fin tur med ok snorkling og dyr dårlig lunsj (Brasil har ikke akkuratt imponert matmessig). Vi fikk se litt mer av øya og besøke noen fine strender. De siste dagene på ferie har vi brukt til å slappe av og kose oss på strender. Vi besøkte Lopes Mendes nok en gang. Thorbjørn prøvde ut surfing nok en gang, uten at han ble en mester av den grunn. I dag tok vi turen til Dos Rios beach, en totimers vandring gjennom jungelen. Her ligger det et gammelt universitet som gjør at stien er bred og tilpasset biler. På turen møtte vi et lettere sjokkert par som kunne fortelle oss at like rundt svingen var det en "GRANDE Hohohoh..." Dette skjønte vi lite av så det endte i en liten drama/gjettelek. Det viste seg at det skulle være en kjempe apekatt rundt svingen. Mannen viste med tegn at den rakk opp til skuldrene hans. Dette fikk oss til å revurdere rutevalget og destinasjon. Men vi tok sjansen og siden paret ikke gav tegn til at vi var i livsfare så labbet vi usikkert videre. Vi så aldri noe til kjempeapen og ankom Dos Rios som planlagt. Dette er en kjempefin strand og et slags paradis på jord. Siden det er en lang spasertur var det heller ikke særlig mange tilstede på stranden. Her innså vi at reisen går mot slutten og er både glade og leie for det. Dessverre var det inngen taxibåt tilbake fra stranden slik det er på Lopes Mendes, og vi måtte derfor traske hele veien tilbake noe bekymret for om kjempeapen skulle slå til denne gangen. Det viste seg at skogen var full av slike kjempeaper som ropte og skrek. Heldigvis møtte vi andre på vei hjem fra stranden som også så med skrekk inn i skogen. Men selv med et lurveleven fra skogen klarte vi ikke å se en eneste ape. Vi kom oss derfor helskinnet tilbake til hostellet, men oppdaget at det likevel var skjedd en katastrofe. Boken til Thorbjørn har tatt seg en tur på egenhånd og er ingen vei å se. Dette synes han er fryktelig dårlig gjort siden han har bært og slitt på boken gjennom tre land for å kunne kose seg med denne på hjemreisen.      

Tommel opp...Nå komme me HJEM!

SEES!

DET NÆRMER SEG HJEMREISE...

Omtrent to uker hadde vi igjen av turen da vi ankom Rio de Janeiro. Vi var veldig klare for en lang og god natt på flyet, men det var visst bare 5 timer. Putt putt..vi er vant til lite søvn nå så vi holdt ut helt til åtte på kvelden. Rio de Janeiro er stor! Og med alle de skremmende historiene om hva vi ikke må gjøre, hva vi må passe på osv. av alle de vi har møtt på veien ble det heller en dårlig plass for lettskremte Hilde å være. Ingen av de vi har møtt har blitt utsatt for noe farlig, så litt unødvendige historier var det. Med flybussen kom vi oss inn til den "skumle" byen og taxien skulle ta oss videre til "Santa Mix Hostel" som vi var blitt anbefalt. Å finne hostellet var lettere sagt enn gjort siden vi ikke hadde noen adresse, annet enn at det var i Santa Theresa. På toppen av Santa Theresa så vi ingen annen mulighet enn å forlate taxien og finne hostellet på egenhånd. (Taxi her er noe dyrere enn i Asia!) Santa Theresa er et fint område og med en del hjelp fra forbipasserende fant vi til slutt hostellet vårt. Det viste seg at det var flere hostell i området men ingen hadde skilt. Vi fikk høre to forskjellige grunner til dette. Den ene var at det ikke var kjempe smart å henge opp skilt som fortalte omverdenen om at du var hostel og dermed hadde masse rike turister innenfor dørene. En slags velkomst for innbrudd og tyveri. En annen grunn vi fikk høre var at hostellene bare delvis var legitime, og derfor gjorde lurt i å ikke reklamere. Hostellet var veldig fint og relativt sentralt. Bare 5 min gange til metroen. Vaskemaskinen ble tatt i bruk og endelig var vi klare igjen uten sure sokker. Gøy var det og møte en trønder som jobbet på hostellet. Han gav oss gode tips om hva som var verdt å se i byen. Vi benyttet første dagen til å sjekke ut Copacabana og Ipanema. Fine strender men ufattelig kaldt vann!!

Neste dag etter en lang  morgen kom vi oss til Jesus-statuen og fikk se byen ovenfra. Som sagt en veldig stor by, men også en veldig fin by. Middagen og en fantastisk italiensk is tok vi i Copacabana før vi tok metroen tilbake til hostellet. 

Brasil har ikke god mat generelt MEN is!

Vi (les: Thorbjørn) fant ut at det var ingen vits å være i Rio på grunn av den lettskremte fruen. Vi reiste derfor videre til Itatiaia  som vi hadde fått tips om. Byen ligger ved en nasjonalpark og vi ble anbefalt å bo på "La Ponsa Hotel". Veldig fint hotell med basseng. Her var det derimot ikke lett å få tak i mat. Hotellet hadde frokost men ikke en restaurant hvor vi kunne få middag, noe som var litt tungvint siden det lå veldig avsidesliggende. Vi fikk oss en guidet tur i nasjonalparken hvor vi badet i elva og kalde kulper. Utrolig fint! Det var begrenset med informasjon vi fikk om plassen på grunn av vår manglende portugisiske språk, og guidens manglende engelsk.  Etter et par dager i Itatiaia reiste vi videre til Paraty, hvor vi er nå. Paraty er en gammel og magisk koloniby. I går stekte vi oss i solen før vi syklet til en naturlig vannsklie, 7km innover. Vi merker kroppen ikke har gjort så alt for mye i det siste og denne sykkelturen tok nesten knekken på oss. Det var uansett godt å kjenne at kroppen fungerer etter tre late måneder. 

Turbilen vår

 I dag går turen til Ilha Grande, Brasils svar på syden. Her kan vi i følge turistinformasjonen gjøre alt vi vil av aktiviteter. Gleder oss! 

Snakkes!

LA PAZ

Vi vet å utnytte tiden så to dager i La Paz gikk fort. Etter innsjekking på et hostel som hverken hadde lys eller hele vinduer, trasket vi avgårde på en gratis sightseeing gåtur. Den feminine guiden var underholdende og hadde mye å fortelle.  Han fortalte blant annet at fengselet San Pedro som ligger midt i sentrum, huser koslige narkolangere og andre småkriminelle. Dette fengselet hadde bare noen få fengselsvakter, og de innsatte styrer seg selv i et slags samfunn innenfor murene. 

Derretter gikk vi innom "Witches market" hvor vi fikk høre utrolige historier om overtroiske La Paz. Her kan man kjøpe døde lamaunger til ritualer, kjærlighetsstøv for å trollbinde en valgt partner eller kjøpe annen ekspert hjelp fra heksene i butikkene. 

Bolivia er et spennende land politisk sett, og har flere imponerende rekorder i Guiness rekordbok. Blant annet er det det landet med flest presidenter over kortest mulig periode. Tre presidenter har "snublet" fra balkongen sin i presidentpalasset og ned på gaten. En særlig heldig president ble hengt i lyktestolpen på  utsiden av palasset, for så i ettertid å få en statue av seg selv forran den samme lyktestolpen.  

Etter 2-3 timer med sightseeing hadde vi en god lunsj på en restaurant hvor vi etterhvert ble stamgjester. Senere på dagen var det klart for "Cholitas wrestling". I byen over La Paz, El Alto blir det arrangert wrestling hver søndag.  Et tretimers show der damer i ført de kjente draktene går løs på hverandre (alt iscenesatt vel og merke). Dette var veldig spesielt og veldig morsomt!

Siste dag i La Paz tok vi sjansen og ble med på en sykkeltur. Turen gikk nedover den gamle hovedveien fra jungelen til La Paz. Veien som også kalles dødsveien, tok livet av 200-300 personer i året. Nå har det kommet en ny vei, og dødsveien blir brukt som turistattraksjon. Sykkelturen var vill, vakker og våt. Det var trollsk stemning hele veien med regn, lyn og torden. Thorbjørn var i ekstase hele turen, og Hilde vurderer å begynne med off-road sykling hjemme.  

Sammen med Lisa og Phong på sightseeing tur. Et lite stopp i juicebaren. 

Cholita wrestling

Thorbjørn klar for Death Road.

Sykkelturen ble avsluttet med en dysj og middag i veldig fine omgivelser i jungelen

Nå er vi på plass i Rio De Janeiro. Etter lang reise er det godt å være på plass i Brasil. Her venter nye eventyr og de siste to ukene på tur skal både utnyttes og nytes til det fulle!

Snakkes!

SALT FLATS

Fra Puno tok vi en tidlig morgenbuss videre til Copacabana og La Paz. Bussturen var noe variert. Fra Puno hadde vi en ganske behagelig buss men den var over gjennomsnittet kald. Hilde beholdt dunjakken på, mens Thorbjørn faktisk hadde genser.Vi kom oss over grensen til Bolivia anpustne på grunn av de 200m vi måtte gå til bussen. Vi befant oss her på nærmere 4000moh. Fra Copacabana humpet vi avgårde i en lokal buss. Grusete og humpete vei gjorde denne delen av reisen mindre behagelig. Det var likevel verdt en ubehagelig reise da vi fant ut at vi måtte ta ferje. Ferjene her har nemlig en annen standard enn hjemme. Vi var veldig fornøyde da vi endelig kom fram til La Paz. Her hadde vi bare en halv dag før vi skulle sette oss på en ny buss til Uyuni hvor turen til Salt Flats begynte. Lattermilde ble vi da det lå et skjema på bussetet med forklaring på reisen til Uyuni. Her var det bare til å stålsette seg for veien kom til å bli såpass humpete at ingenting kunne ligge løst, og måltidet kunne vi ikke få servert før vi var framme i Uyuni. Veien var nok som beskrevet, men vi fikk ikke med oss dette fordi vi sov som noen barn hele veien. Nydelig! 

Ferjen

Vel framme ble vi møtt av en smilende bolivianer som fraktet oss til Red Planet sitt kontor. Her fikk vi informasjon om den humplette turen vi hadde meldt oss opp til, og sammen med to andre par fra Australia (nok en gang) var vi klare for en magisk 3-dagers tur. Heldigvis var bilen nesten ny. Her i saltørkenen varer vist ikke bilene særlig lenge, og rumpene våre var glade for de nye støtdemperene. Guiden vår Oscar tok oss med til "train-graveyard". Dette er en plass hvor tog som fraktet sølv på 70 - tallet ble forlatt da prisen på sølv stupte. Etter litt historie om Uyuni var det tid for photoshoot på denne plassen. Etter hvert fant vi ut at det var det denne turen handlet mest om; ta bilder,MANGE bilder. Lunsj ble servert på et hotell laget av salt og turen fortsatte videre i den magiske saltørkenen. Området er mye større enn vi trodde og Oscar fortalte at saltørkenen er like stor som hele Nederland. Før vi kom fram til overnattigsstedet, som også var et fasinerende Salthotell, var vi innom Inka Wasy (fish Island) en liten øy full av kaktuser og forsteinede koraller.

Neste dag startet vi tidlig og forlot saltørkenen, for å sjekke ut Chiguana Desert som er omgitt vulkaner. En lang biltur men med et fantastisk variert landskap. Vi så lavastein formasjoner og tusenvis av flamingoer i Red lake og andre innsjøer. Bilturen ble avsluttet på toppen av en vulkan 5000moh. Dette er en semi - aktiv vulkan som har geysirer og boblende leire. Vi trasket rundt i krateret og ble veldig fasinert. Etter en lang dag ble det servert middag, etterfulgt av et deilig bad i en varm kilde under stjernehimmelen. 

Siste dag ble en lang transportetappe tilbake til Uyuni. Vi stoppet kun for å se Salvador Dali ørkenen og en grønn innsjø, som ikke var grønn på grunn av vindforholdene. Turen gikk raskt likevel, siden det var så kriminelt fint landskap og godt selskap i bilen. Vi tilbrakte Uyuni før vi igjen satte oss på nattbussen tilbake til La Paz. 

VI FØLGER INKAENES FOTSPOR TIL MACCHU PICCHU

For en tur.For en gjeng. For en guide og for en natur! Turen startet i Cusco og fra hotellet kjørte vi en times tid til Sacred Valley. Vår fantastiske guide, Enrique, viste oss flere Inka sites og gjennom et engasjement trollbandt han de fleste med hvor utrolige inkaene var. På veien hadde vi et stopp i en liten landsby hvor damene vevde og laget ting som vi kunne kjøpe mens mennene var portører på inka trail. Denne landsbyen støttes av G adventures som var ansvarlige for turen vår. Her møtte vi også på både lamaer og alpacaer. Etter en liten omvisning i byen kjørte vi videre til en lokal bar hvor de solgte en spesiell drink laget av lilla maiskorn. Her ble vi også introdusert for "Frogs". Det ble god stemning og inndelt i lag spilte vi noen runder før vi kjørte til Ollayantatambo. Vi booket oss inn på hostellet og ble vist rundt i byen, og Enrique viste oss et nytt inka site.  

"Frogs"

Vinnerne!

Ollanyatatambo

Neste dag var vi i gang. Turen gikk over fire dager. Vi var veldig heldige med været og slapp unna det meste av regn. Naturen er helt fantastisk her! Fjellene, dalene, stiene. Vi hadde det utrolig gøy sammen med gjengen som bestod av to fra New Zealand, fem fra England, tre fra Australia, og fire fra Canada. Vi var med andre ord de eneste som ikke hadde engelsk som førstespråk, men vår norske vri på engelsken hindret oss ikke i å jabbe i vei. Høyden plaget oss heller ikke utenom at vi var litt tungpustet innimellom. Null problem for to vikinger! En herlig gjeng portører sørget for rene luksuslivet på turen. Hver dag kom vi frem til oppslått telt, varmt vaskevann og middag. Herlig!

Hele gjengen samlet med kokken i spissen.

Helt naturlig?

Høydepunktet på turen burde kanskje være Macchu Picchu. Men selv om dette området var imponerende sitter vi igjen med at det var selve turen som var høydepunktet! Fremme ved Macchu Picchu var det så mange turister at vi var veldig glad vi hadde fått med oss noe mer enn bare dette stedet. Historien og teoriene bak utformingen av områdene både underveis og ved Macchu Picchu gjorde det nok mer imponerende enn hvis vi bare hadde tatt toget til Macchu Picchu. Vi kunne med andre ord ikke vært mer fornøyd med valget. Tilbake til Cusco var det god stemning og mens vi måtte komme oss avgårde til neste buss, gikk resten av gjengen ut på byen. Siden vi bare hadde en dag på oss til å komme til La Paz måtte vi derfor ta nattbuss videre til Puno og Titicaca-sjøen. Trist å forlate gjengen, men eventyret fortsetter. Akkurat nå er vi i Puno. Vi ankom denne byen på 3900 moh i dag morges kl.05.00 og booket oss inn på et billig hostel. Trøtte og slitne etter mye reising fortsatte vi likevel dagen med en båttur til en flytende landsby på Titicaca-sjøen. Her bor de på siv og i sivhus. Veldig gøy å se! I morgen krysser vi grensen til Bolivia og er klare for neste tur, som er Salt Flats. Vi gleder oss!

"Dead woman pass" 4215moh

Waynawata

God gjeng!

Fantastisk!

HERLIGE CUSCO

Plutselig skjedde en enorm katastrofe! Vi trodde og var sikre på at alt var i skjønneste orden, at vi skulle fly til Cusco om morgenen 1.mars og være på informasjonsmøtet om "inka trail" på kvelden. I følge kilroy-oversikten stemte dette, men ikke i følge billetten til "inka trail".  Billetten vi hadde til Inca trail startet ikke før 5.mars. Vi fikk mildt sagt panikk, for dette førte til tidsnød for å nå turen vi skal på til "Salt flats". I tillegg til dette ville det ikke være mulig å få se Titicaca sjøen som planlagt. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre men håpet vi kunne få ordnet dette når vi kom fram til Cusco. Framme i Cusco krysset vi fingre og tær i håp om at vi skulle få være med på turen fra 1.mars, den gang ei. Det var ingenting de kunne gjøre, men de var så snille at de lot oss få bo på hotellet til turen startet :) Vi ristet av oss sjokket og tok en tur i byen. Slitne og trøtte tok vi en tidlig kveld. 

Utsikten fra hotellet..heilt ok:)

"Hold Lama,senorita?"

Neste dag våknet vi opp uten en eneste plan for hva vi skulle gjøre i byen. Derfor tok vi en rolig morgen og en lang frokost. Vi hørte smell fra gaten og tenkte at her blir det tøft å holde seg i live i 5 hele dager til turen vår starter. Omsider våget vi oss ut for å se hva disse smellene kunne være og det viste seg å være Cuscos svar på 17.mai. Det var en slags krig der ute, men de kriget med vann og skum. Vi turister var en populær målskive, så det var bare å armere seg om vi skulle ha håp om å skremme bort de mest innpåslitne. Midt mellom all krigingen danset og opptredte folkegrupper iført sine lokale drakter. Det ble en kjempe bra dag. Både unge og gamle var med på leken og vi fikk et gøyalt innblikk i Peruansk kultur. Det var lett å la seg overhumple av 70år gamle damer med skumpistol. Ikke akkurat disse du ser for deg skal angripe.

Et slags 17.mai tog

Festivitas er GØY!!

Det er ikke det værste i verden å strande i Cusco. Byen er fantstisk! 3.mars hoppet vi på en sightseeing buss for å se et større område av byen. Vi fikk se "Cristo de Blanco" og utsikt over den vakre byen.  Som i Sapporo er det også sjokoladefabrikk i Cusco. Vi kunne ikke unngå å gå innom denne. Her var vi med på sjokolade-workshop. Vi fikk grundig innføring i hvor kakaobønnene kommer fra og hvordan sjokolade lages. Her i Peru finnes det 60 forskjellige typer kakaobønner, flest i verden. Dessverre produserer Peru veldig lite kakao på grunn av at det er mye mer penger i å dyrke Koka-blader for narkotikaindustrien. Her er de blant de beste i verden.  Vi fikk lage vår egen sjokolade med forskjellige smaker, blant annet med coca, kanel og appelsin. Veldig gøy! Neste dag var det klart for peruansk matkurs!

Siden vi allerede hadde booket matkurs, var vi litt usikre på om vi skulle være med på en utflykt tidlgere på dagen. Vi fant ut at vi tok sjansen på at vi ville være tilbake i tide selv om tidligere erfaring har vist at utflyktene ofte tar lengre tid enn det som blir sagt. Turen startet veldig bra med en engelsktalende guide som tok hensyn til om deltagerne hadde andre planer senere på dagen. Vi følte oss derfor veldig trygge på at det ikke ville bli noe problem å nå matkurset. Utflykten gikk til Moray, Maras og Chinchero. Først hadde vi et kort stopp i den lille landsbyen, Chinchero, hvor vi fikk se hvordan de tover og farger ull. Her var det mulig å få med seg noen souvenirer.  Moray er et sted hvor inkaene forsket på ulike urter,planter og grønnsaker. Terrassene gav ulikt klima fra topp til bånn. Maras ligger i Sacred Valley er terrasser for utvinning av salt.  Alt gikk som smurt, til det sa bang og bussen ikke ville starte igjen. Typisk! Det var det matkurset tenkte vi oppgitt, mens vi så hvordan ekspertene gikk rundt bussen mens de klødde seg i hodet og sparket på bussdekkene. Siden det så mørkt ut og vi var langt uti gokk, så vi ingen annen utvei enn å kapre en overpriset lokal sjåfør. Sammen med en smilende dame fra Sør-Korea kom vi helskinnet tilbake til Cusco. 

Matkurset ble velgjennomført sammen med tre andre. Vi handlet inn ingredienser på et lokalt marked og laget den peruanske drinken Pisco Sour, en grønn appertizer "Soltero de Habas" og hovedrett "Aji de Gallina". Til dessert var det frukt og sjokoladefondue. Alt smakte fantastisk og etter fire timer med kurs var vi relativt klare for å ta kvelden.

Blomster og grønnsaker som gir farge

Moray

Maras

Handling på markedet

Kokkekampen

Aji de Gallina

Snakkes!

PERU (LIMA)

Onsdag 26.februar forlot vi Chino Hills. Reisen startet tidlig med tog inn til L.A. og flybuss til flyplassen.  Turen gikk knirkefritt og vi var veldig fornøyde med å ha passe med tid til å få oss frokost. Det så veldig lovende ut for at dette kunne bli en super reisedag. Vi fikk sitte sammen med en liten koselig dame fra Nicaragua, og bak to sjarmerende unger. Etter noen få minutter viste det seg at dette ville bli kanskje den værste reisen til nå. I fem timer ble vi vitner til en kjeftende, sint mor og to høylytte barn. Vel framme i San Salvador var vi veldig klare for frisk luft og nytt fly til Lima. I noen få minutter var gleden stor, helt til vi fikk vite at disse høylytte barna og sinte moren skulle med samme fly til Lima(!!) Vi var helt sikre på at vi kom til å ha fem nye skrekktimer, og i ventetiden var det heller litt laber stemning. HELDIGVIS satt vi langt fra denne familien og turen ble behagelig videre. Vi ankom Lima kl.02.10 Peru tid og ble mottatt av en vennlig sjåfør med skilt "Hilde Pederson Alvsvaag". Han kjørte oss helt til Miraflores inn som var et koselig, rent og pent 3-stjerners hotell. Nydelig å komme fram for å sove noen timer i seng.

Neste morgen fikk vi en av de beste frokostene på turen; nypresset appelsinjuice, rundstykker og eggerøre!Etter hvert sjekket vi ut Miraflores (bydel i Lima). Dette var en fantastisk fin plass. Slitte men sjarmerende bygg i alle slags farger, stor strand og mange casino. Vi prøvde ikke lykken selv om vi kanskje burde, men ble lykkelige da vi oppdaget at dette var en bra surfeplass. Thorbjørn kastet seg ut i bølgene med en gang mens Hilde nøyt tilværelsen på steinstranden. Om kvelden hadde vi et herremåltid på Fridays.

Fredag startet vi dagen rolig. Deretter tok vi fatt surfebrettet og la på svøm. GØY! Etter noen timer på brettet sjekket vi ut "Inka Market" og "Peruvian Foodmarket". Vi nyter å være i et land hvor de selger ull! På kvelden tok vi taxi til Lima sentrum og så et fonteneshow. En stor park med flere flotte fontener med lysshow. Ganske morsomt og veldig fint! Taxien tilbake til Miraflores kunne ikke gått raskt nok fordi vi var så sultne. Gøy var det derimot når vi kom fram til en del vi ikke hadde vært i, der det viste seg å være en egen restaurant-gate. Et godt peruviansk måltid ble inntatt før vi gikk til hotellet for å forberede reisen til Cuzco dagen etter. 

Snakkes!