onsdag 19. mars 2014

SALT FLATS

Fra Puno tok vi en tidlig morgenbuss videre til Copacabana og La Paz. Bussturen var noe variert. Fra Puno hadde vi en ganske behagelig buss men den var over gjennomsnittet kald. Hilde beholdt dunjakken på, mens Thorbjørn faktisk hadde genser.Vi kom oss over grensen til Bolivia anpustne på grunn av de 200m vi måtte gå til bussen. Vi befant oss her på nærmere 4000moh. Fra Copacabana humpet vi avgårde i en lokal buss. Grusete og humpete vei gjorde denne delen av reisen mindre behagelig. Det var likevel verdt en ubehagelig reise da vi fant ut at vi måtte ta ferje. Ferjene her har nemlig en annen standard enn hjemme. Vi var veldig fornøyde da vi endelig kom fram til La Paz. Her hadde vi bare en halv dag før vi skulle sette oss på en ny buss til Uyuni hvor turen til Salt Flats begynte. Lattermilde ble vi da det lå et skjema på bussetet med forklaring på reisen til Uyuni. Her var det bare til å stålsette seg for veien kom til å bli såpass humpete at ingenting kunne ligge løst, og måltidet kunne vi ikke få servert før vi var framme i Uyuni. Veien var nok som beskrevet, men vi fikk ikke med oss dette fordi vi sov som noen barn hele veien. Nydelig! 

Ferjen

Vel framme ble vi møtt av en smilende bolivianer som fraktet oss til Red Planet sitt kontor. Her fikk vi informasjon om den humplette turen vi hadde meldt oss opp til, og sammen med to andre par fra Australia (nok en gang) var vi klare for en magisk 3-dagers tur. Heldigvis var bilen nesten ny. Her i saltørkenen varer vist ikke bilene særlig lenge, og rumpene våre var glade for de nye støtdemperene. Guiden vår Oscar tok oss med til "train-graveyard". Dette er en plass hvor tog som fraktet sølv på 70 - tallet ble forlatt da prisen på sølv stupte. Etter litt historie om Uyuni var det tid for photoshoot på denne plassen. Etter hvert fant vi ut at det var det denne turen handlet mest om; ta bilder,MANGE bilder. Lunsj ble servert på et hotell laget av salt og turen fortsatte videre i den magiske saltørkenen. Området er mye større enn vi trodde og Oscar fortalte at saltørkenen er like stor som hele Nederland. Før vi kom fram til overnattigsstedet, som også var et fasinerende Salthotell, var vi innom Inka Wasy (fish Island) en liten øy full av kaktuser og forsteinede koraller.

Neste dag startet vi tidlig og forlot saltørkenen, for å sjekke ut Chiguana Desert som er omgitt vulkaner. En lang biltur men med et fantastisk variert landskap. Vi så lavastein formasjoner og tusenvis av flamingoer i Red lake og andre innsjøer. Bilturen ble avsluttet på toppen av en vulkan 5000moh. Dette er en semi - aktiv vulkan som har geysirer og boblende leire. Vi trasket rundt i krateret og ble veldig fasinert. Etter en lang dag ble det servert middag, etterfulgt av et deilig bad i en varm kilde under stjernehimmelen. 

Siste dag ble en lang transportetappe tilbake til Uyuni. Vi stoppet kun for å se Salvador Dali ørkenen og en grønn innsjø, som ikke var grønn på grunn av vindforholdene. Turen gikk raskt likevel, siden det var så kriminelt fint landskap og godt selskap i bilen. Vi tilbrakte Uyuni før vi igjen satte oss på nattbussen tilbake til La Paz. 

















1 kommentar:

  1. Eg ler! For någen fantastiske bilder!! Det der Hilde blir sparka e det kulaste eg har sett! Dokk e geniale! Kos dokk på siste innspurt:D

    SvarSlett