Jippi! Vi fant et nytt paradis og ingenting passer bedre som siste destinasjon før hjemreise. Turen gikk smertefritt fra Paraty. Vi tok en lokal rallybuss der bussjåføren visste godt hvor gassen var og kom oss til Angres dos Reis i god tid før ferja skulle gå. Vi kom i kontakt med et par fra Frankrike og ei lykkelig dame fra Australia. Det er noe av det beste med å være backpacker. Ser du en person med ryggsekk skal han eller hun mest sannsynlig samme vei og har mange gode tips, som vi kan få nytte av. Vi reiste sammen med denne gjengen til Ilha Grande. Det franske paret skulle besøke familien som hadde strandet på øya for rundt 30 år siden når de seilte verden rundt. Familien måtte ha en pause på seilturen fordi de hadde fått baby på veien (om bord i båten!!). De flyttet derimot aldri fra øya. Vi fikk tilbud om å bo sammen med franskparet hos familien, som tidligere hadde hatt en pousada(hostel). Turen dit var lengre enn vi trodde og standaren var veldig basic. Hilde så ingen annen utvei enn å takke for tilbudet og finne et litt mer oppgradert hostell. Vi endte opp på et ok hostell, men fant fort ut at vi heller vil til naboen, som hadde både hengekøyer og fin uteplass. Neste morgen oppgraderte vi oss derfor igjen, før vi tok følge med Michelle (aussien) til Lopes Mendes Beach. Det var en fin totimers tur gjennom jungelen før vi nådde fram til verdens 12. fineste strand. Helt fantastisk fin plass! Thorbjørn prøvde å surfe igjen, mens Hilde og Michelle solte seg og hadde en kort yoga-time (!) Noe av det flaueste på hele turen.Her ble vi værende i noen timer før vi tok båt tilbake til Abraao p å øya hvor vi bor. Senere på kvelden var det meksikansk mat på menyen og Capriniha sammen med Michelle.
Neste dag meldte vi oss opp til båttur med snorkling og fine strender. Det ble en fin tur med ok snorkling og dyr dårlig lunsj (Brasil har ikke akkuratt imponert matmessig). Vi fikk se litt mer av øya og besøke noen fine strender. De siste dagene på ferie har vi brukt til å slappe av og kose oss på strender. Vi besøkte Lopes Mendes nok en gang. Thorbjørn prøvde ut surfing nok en gang, uten at han ble en mester av den grunn. I dag tok vi turen til Dos Rios beach, en totimers vandring gjennom jungelen. Her ligger det et gammelt universitet som gjør at stien er bred og tilpasset biler. På turen møtte vi et lettere sjokkert par som kunne fortelle oss at like rundt svingen var det en "GRANDE Hohohoh..." Dette skjønte vi lite av så det endte i en liten drama/gjettelek. Det viste seg at det skulle være en kjempe apekatt rundt svingen. Mannen viste med tegn at den rakk opp til skuldrene hans. Dette fikk oss til å revurdere rutevalget og destinasjon. Men vi tok sjansen og siden paret ikke gav tegn til at vi var i livsfare så labbet vi usikkert videre. Vi så aldri noe til kjempeapen og ankom Dos Rios som planlagt. Dette er en kjempefin strand og et slags paradis på jord. Siden det er en lang spasertur var det heller ikke særlig mange tilstede på stranden. Her innså vi at reisen går mot slutten og er både glade og leie for det. Dessverre var det inngen taxibåt tilbake fra stranden slik det er på Lopes Mendes, og vi måtte derfor traske hele veien tilbake noe bekymret for om kjempeapen skulle slå til denne gangen. Det viste seg at skogen var full av slike kjempeaper som ropte og skrek. Heldigvis møtte vi andre på vei hjem fra stranden som også så med skrekk inn i skogen. Men selv med et lurveleven fra skogen klarte vi ikke å se en eneste ape. Vi kom oss derfor helskinnet tilbake til hostellet, men oppdaget at det likevel var skjedd en katastrofe. Boken til Thorbjørn har tatt seg en tur på egenhånd og er ingen vei å se. Dette synes han er fryktelig dårlig gjort siden han har bært og slitt på boken gjennom tre land for å kunne kose seg med denne på hjemreisen.
Tommel opp...Nå komme me HJEM!
SEES!
