ENGLENES BY

Like før vi reiste til L.A. fikk vi en trist nyhet hjemmefra. Thorbjørns onkel Kåre Magnar omkom i en båtulykke på Fitjar. Det er helt uvirkelig og vi tenker mye på dere der hjemme. Skulle ønske vi kunne vært der sammen med dere. 

Fam. Kenley Gundersens hjem

Etter lang men fin reise fra Tokyo landet vi på Tom Bradley Airport i L.A. Litt nervøse var vi da vi skulle sjekke inn og det viste seg at vi hadde stokket om på etternavnet til Hilde. Da stemte nemlig ikke passopplysningene med søknaden i ESTA.  Utrolig at dette ble et problem, selv når alle navn var oppgitt. Måten navnet vårt ble uttalt på var derimot noe som gjorde at vi beholdt smilet, slik at vi ble godkjent innreise til dette oversikre landet. Vi måtte i tillegg til ESTA og elektronisk lesbart pass, oppgi en adresse for første overnatting i USA. Dette ble null problem for vi var så heldige at vi fikk bo hos Ivan og Susan (slektninger av Thorbjørn). Helt fantastisk å bli møtt på flyplassen! 

Uthvilte etter reisen kjørte vi rett til Newport Bay, hvor båten deres, "Just Cruise`n" lå. Og det var det vi gjorde cruiste rundt langs kysten av California. Laguna Beach, Newport Beach og deler av Orange County. NYDELIG! Thorbjørn fikk nok en gong et smil som nesten gikk rundt da vi møtte på nærmere hundre delfiner som svømte med oss. De lekte seg i bølgene og vi kunne tatt på de fra båten. Kjempegøy! Ved solnedgang reiste vi inn igjen og videre til Chino Hills hvor Susan og Ivan bor. For en villa, utsikt og et vennlig hjem! Tusen takk Ivan og Susan for at dere åpnet dørene til oss. 

Vi fikk også se sjøløver.

En ting fant vi ut relativt kjapt..L.A. er stort!! USA er stort og alt her er stort! Bilene, maten, brusen, husene, veiene....og vi hadde alt for liten tid til å se nok av byen. Mandag 24. Februar ble Hildes shoppingdag. Med hjelp av Susan som kjørte oss rundt fant vi fram til fantastiske kjøpesentre som huset alt. Ei fonøyd høne kom hjem med diverse godbiter i posen. (Takk Susan!). Vi fikk også en liten omvisning på fabrikken de eier og hilste på flere av Thorbjørns slektninger. En stor fabrikk som produserer varehyller til blant annet Coca Cola, Starbucks og Walmart.

Tirsdag satt vi på med Ivan te jobb for å ta toget inn til L.A. En times togtur i et (sevfølgelig) digert toetasjes tog. Framme i byen følte vi oss veldig små og bortkomne. Ingen turistinformasjon var å se og sightseeing bussen hadde ingen markerte stopp slik at vi lett visste hvor vi skulle stå for å bli med. Vi stresset litt rundt og leitet etter busstoppet, spurte diverse folk i området og fant til slutt ut at vi bare måtte håpe på det beste og vente. Vi stresset unødvendig mye for plutselig kom bussen der vi stod fra starten av og vi fkk enkelt sitte på. Bussen tok oss rundt i "hele" L.A. Vi hadde oss lunsj i Hollywood, som var noe oppskrytt i våre øyne, og drømte oss vekk i Beverly Hills blant alle merkebutikkene. Thorbjørn fikk stjerner iøynene når han så en feit Bugatti, og Hilde siklet på alle kjolene som var å se i vinduene (sukk!). Vi tok bussen videre til Santa Monica og Venice Beach. Ingen Mitch var å se men mye annet gøy. Venice Beach var fullt opp av spesielle folk som solgte diverse hjemmelaga. Her fant vi også Muscle Beach, der Thorbjørn dessverre ikke fikk tid til å kose seg. Med andre ord mye gøy å se. Etter en lang dag hvor vi følte at vi iallefall har sett litt av L.A. var vi klare

 for å komme tilbake til trygge Chino Hills. Om kveldene koste vi oss hjemme hos Ivan og Susan. Nok en gang: Tusen takk for at vi fikk bo hos dere! Vi kommer GJERNE tilbake igjen :)

Venice Beach

Oioi,,, Andreas, Håvard, Eirk, Vegard (og Henriette) dei her va det månge av;)

PUDDERPARADIS

Både natt og dag den 19.februar snødde det noe hinsides, og vi våknet derfor til ca 50cm ny pudder. Vi bestemte oss for å reise videre, men for å få litt utav dagen trasket vi på ny oppover i bakken siden gondolen ikke gikk. Konklusjonen etter noen timer var at det faktisk ble for mye snø og for flatt terreng til at vi kunne stå skikkelig på ski. Har aldri opplevd noe lignende!På jakt etter et nytt snøparadis tok vi bussen tilbake til Asahikawa og før vi visste ordet av det satt vi på toget til Sapporo. Her tok vi inn på det første og beste hotellet, og vandret ut for å sjekke ut byen. Dette er en skikkelig storby, med VELDIG mange folk! Det er system og orden på alt, og det er fortsatt ingen grenser for hvor høflige folk er. 

Hostellet vi bodde på.

Neste dag var det flere av skisentrene i området som var stengt på grunn av vind. Dette passet egentlig bra siden beina var slitne og ømme etter mye ski. Vi lå derimot ikke på latsiden og prøvde å få mest mulig ut av oppholdet i Sapporo. Med litt hjelp fra turistinformasjonen fikk vi sjekket ut et sjokolademuseum og en dyrepark. Sjokkolademuseet var utrolig flott. Her fikk vi se hvordan de lager sjokolade, og heldigvis fikk vi smake på noen kaker etterpå. Nam.. Det er helt utrolig hvor mange dyr de har skrapt sammen her oppe i det kalde hjørnet av japan. Tropiske og arktiske dyr, fugler og krypdyr om hverandre. Her hadde de alt fra sau til flodhest. Flodhesten var helt utrolig svær, og vi tok noen usikre skritt bakover når den gryntet og stampet seg ut av badebaljen sin. Dyreparken hadde en egen bjørneavdeling. Her hadde de altslags bjørner. Noen som likte seg i kulden i Hokkaido og andre som lengtet tilbake til sol og sommer. Isbjørnene rullet seg rundt i snøen, mens solbjørnen (sun bear) holdt seg innendørs. Etter en lang dag i parken kjøpte vi noe god mat for å kose oss med. Dette er vi tydeligvis ikke de første som gjør, for i det vi trasket ut av butikken ble vi angrepet av sultne ravner. Hilde fikk såpass panikk at hun valgte å spare sitt eget liv og ofre maten. Vi endte derfor opp med å dele den maten vi hadde igjen.
Siden vi hadde kastet bort halvparten av dagsrasjonen bestemte vi oss for å finne en resturant på kvelden. Vi var sultne på noe kjøttmat etter all sushi maten vi har hatt til nå. Etter å ha trasket gjennom noen suspekte strøk havnet vi utenfor en koselig resturant som det stod "Grill" på. Dette var en plass som bokstavlig talt hadde grill. Her bestillte vi den kjøttmaten vi ville ha, og så grillet vi maten selv. Fantastisk gøy!

Klar for å sjekke ut Sapporo

Sjokolademuseum

Fabrikken

Veldig mange regler å forholde seg til. Deriblant passende oppførsel i rulletrapp.

De siste tre dagene fortsatte vi bare å ha Sapporo som base, og tok derfra dagsturer til Sapporo Teine. Skianlegget var bare 40 min fra sentrum. For en magisk plass! Lite folk,MYE pudder og super,fantastisk,ellevilt. Vi har vært helt i ekstase hver dag. Fant flere lite oppkjørte sider og spratt mellom hver sving. Fantastisk følelse og nydelig å gå på tryne i den myke snøen. Lørdag var siste dag og vi har funnet ut at vi definitivt må tilbake. Nå er beina fornøyde med å få ferie igjen og vi er klare for et nytt kontinent.Søndag setter vi oss i tidmaskinen og reiser avgårde til LA. Vi reiser fra Tokyo på kvelden og etter ti timer er vi framme på formiddagen samme dag. Plutselig har vi altså en ekstra dag. Her skal vi få bo hos noen slektninger av Thorbjørn. Det blir deilig å komme til et hjem å slippe å bo på hotell. Hilde er veldig klar for å bli "american" og leve i sus og dus, blant alle kjendisene. 

Thorbjørn i fint driv og med jubelbrøl

Snakkes!