VI FØLGER INKAENES FOTSPOR TIL MACCHU PICCHU

For en tur.For en gjeng. For en guide og for en natur! Turen startet i Cusco og fra hotellet kjørte vi en times tid til Sacred Valley. Vår fantastiske guide, Enrique, viste oss flere Inka sites og gjennom et engasjement trollbandt han de fleste med hvor utrolige inkaene var. På veien hadde vi et stopp i en liten landsby hvor damene vevde og laget ting som vi kunne kjøpe mens mennene var portører på inka trail. Denne landsbyen støttes av G adventures som var ansvarlige for turen vår. Her møtte vi også på både lamaer og alpacaer. Etter en liten omvisning i byen kjørte vi videre til en lokal bar hvor de solgte en spesiell drink laget av lilla maiskorn. Her ble vi også introdusert for "Frogs". Det ble god stemning og inndelt i lag spilte vi noen runder før vi kjørte til Ollayantatambo. Vi booket oss inn på hostellet og ble vist rundt i byen, og Enrique viste oss et nytt inka site.  

"Frogs"

Vinnerne!

Ollanyatatambo

Neste dag var vi i gang. Turen gikk over fire dager. Vi var veldig heldige med været og slapp unna det meste av regn. Naturen er helt fantastisk her! Fjellene, dalene, stiene. Vi hadde det utrolig gøy sammen med gjengen som bestod av to fra New Zealand, fem fra England, tre fra Australia, og fire fra Canada. Vi var med andre ord de eneste som ikke hadde engelsk som førstespråk, men vår norske vri på engelsken hindret oss ikke i å jabbe i vei. Høyden plaget oss heller ikke utenom at vi var litt tungpustet innimellom. Null problem for to vikinger! En herlig gjeng portører sørget for rene luksuslivet på turen. Hver dag kom vi frem til oppslått telt, varmt vaskevann og middag. Herlig!

Hele gjengen samlet med kokken i spissen.

Helt naturlig?

Høydepunktet på turen burde kanskje være Macchu Picchu. Men selv om dette området var imponerende sitter vi igjen med at det var selve turen som var høydepunktet! Fremme ved Macchu Picchu var det så mange turister at vi var veldig glad vi hadde fått med oss noe mer enn bare dette stedet. Historien og teoriene bak utformingen av områdene både underveis og ved Macchu Picchu gjorde det nok mer imponerende enn hvis vi bare hadde tatt toget til Macchu Picchu. Vi kunne med andre ord ikke vært mer fornøyd med valget. Tilbake til Cusco var det god stemning og mens vi måtte komme oss avgårde til neste buss, gikk resten av gjengen ut på byen. Siden vi bare hadde en dag på oss til å komme til La Paz måtte vi derfor ta nattbuss videre til Puno og Titicaca-sjøen. Trist å forlate gjengen, men eventyret fortsetter. Akkurat nå er vi i Puno. Vi ankom denne byen på 3900 moh i dag morges kl.05.00 og booket oss inn på et billig hostel. Trøtte og slitne etter mye reising fortsatte vi likevel dagen med en båttur til en flytende landsby på Titicaca-sjøen. Her bor de på siv og i sivhus. Veldig gøy å se! I morgen krysser vi grensen til Bolivia og er klare for neste tur, som er Salt Flats. Vi gleder oss!

"Dead woman pass" 4215moh

Waynawata

God gjeng!

Fantastisk!

HERLIGE CUSCO

Plutselig skjedde en enorm katastrofe! Vi trodde og var sikre på at alt var i skjønneste orden, at vi skulle fly til Cusco om morgenen 1.mars og være på informasjonsmøtet om "inka trail" på kvelden. I følge kilroy-oversikten stemte dette, men ikke i følge billetten til "inka trail".  Billetten vi hadde til Inca trail startet ikke før 5.mars. Vi fikk mildt sagt panikk, for dette førte til tidsnød for å nå turen vi skal på til "Salt flats". I tillegg til dette ville det ikke være mulig å få se Titicaca sjøen som planlagt. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre men håpet vi kunne få ordnet dette når vi kom fram til Cusco. Framme i Cusco krysset vi fingre og tær i håp om at vi skulle få være med på turen fra 1.mars, den gang ei. Det var ingenting de kunne gjøre, men de var så snille at de lot oss få bo på hotellet til turen startet :) Vi ristet av oss sjokket og tok en tur i byen. Slitne og trøtte tok vi en tidlig kveld. 

Utsikten fra hotellet..heilt ok:)

"Hold Lama,senorita?"

Neste dag våknet vi opp uten en eneste plan for hva vi skulle gjøre i byen. Derfor tok vi en rolig morgen og en lang frokost. Vi hørte smell fra gaten og tenkte at her blir det tøft å holde seg i live i 5 hele dager til turen vår starter. Omsider våget vi oss ut for å se hva disse smellene kunne være og det viste seg å være Cuscos svar på 17.mai. Det var en slags krig der ute, men de kriget med vann og skum. Vi turister var en populær målskive, så det var bare å armere seg om vi skulle ha håp om å skremme bort de mest innpåslitne. Midt mellom all krigingen danset og opptredte folkegrupper iført sine lokale drakter. Det ble en kjempe bra dag. Både unge og gamle var med på leken og vi fikk et gøyalt innblikk i Peruansk kultur. Det var lett å la seg overhumple av 70år gamle damer med skumpistol. Ikke akkurat disse du ser for deg skal angripe.

Et slags 17.mai tog

Festivitas er GØY!!

Det er ikke det værste i verden å strande i Cusco. Byen er fantstisk! 3.mars hoppet vi på en sightseeing buss for å se et større område av byen. Vi fikk se "Cristo de Blanco" og utsikt over den vakre byen.  Som i Sapporo er det også sjokoladefabrikk i Cusco. Vi kunne ikke unngå å gå innom denne. Her var vi med på sjokolade-workshop. Vi fikk grundig innføring i hvor kakaobønnene kommer fra og hvordan sjokolade lages. Her i Peru finnes det 60 forskjellige typer kakaobønner, flest i verden. Dessverre produserer Peru veldig lite kakao på grunn av at det er mye mer penger i å dyrke Koka-blader for narkotikaindustrien. Her er de blant de beste i verden.  Vi fikk lage vår egen sjokolade med forskjellige smaker, blant annet med coca, kanel og appelsin. Veldig gøy! Neste dag var det klart for peruansk matkurs!

Siden vi allerede hadde booket matkurs, var vi litt usikre på om vi skulle være med på en utflykt tidlgere på dagen. Vi fant ut at vi tok sjansen på at vi ville være tilbake i tide selv om tidligere erfaring har vist at utflyktene ofte tar lengre tid enn det som blir sagt. Turen startet veldig bra med en engelsktalende guide som tok hensyn til om deltagerne hadde andre planer senere på dagen. Vi følte oss derfor veldig trygge på at det ikke ville bli noe problem å nå matkurset. Utflykten gikk til Moray, Maras og Chinchero. Først hadde vi et kort stopp i den lille landsbyen, Chinchero, hvor vi fikk se hvordan de tover og farger ull. Her var det mulig å få med seg noen souvenirer.  Moray er et sted hvor inkaene forsket på ulike urter,planter og grønnsaker. Terrassene gav ulikt klima fra topp til bånn. Maras ligger i Sacred Valley er terrasser for utvinning av salt.  Alt gikk som smurt, til det sa bang og bussen ikke ville starte igjen. Typisk! Det var det matkurset tenkte vi oppgitt, mens vi så hvordan ekspertene gikk rundt bussen mens de klødde seg i hodet og sparket på bussdekkene. Siden det så mørkt ut og vi var langt uti gokk, så vi ingen annen utvei enn å kapre en overpriset lokal sjåfør. Sammen med en smilende dame fra Sør-Korea kom vi helskinnet tilbake til Cusco. 

Matkurset ble velgjennomført sammen med tre andre. Vi handlet inn ingredienser på et lokalt marked og laget den peruanske drinken Pisco Sour, en grønn appertizer "Soltero de Habas" og hovedrett "Aji de Gallina". Til dessert var det frukt og sjokoladefondue. Alt smakte fantastisk og etter fire timer med kurs var vi relativt klare for å ta kvelden.

Blomster og grønnsaker som gir farge

Moray

Maras

Handling på markedet

Kokkekampen

Aji de Gallina

Snakkes!