HERLIGE CUSCO

Plutselig skjedde en enorm katastrofe! Vi trodde og var sikre på at alt var i skjønneste orden, at vi skulle fly til Cusco om morgenen 1.mars og være på informasjonsmøtet om "inka trail" på kvelden. I følge kilroy-oversikten stemte dette, men ikke i følge billetten til "inka trail".  Billetten vi hadde til Inca trail startet ikke før 5.mars. Vi fikk mildt sagt panikk, for dette førte til tidsnød for å nå turen vi skal på til "Salt flats". I tillegg til dette ville det ikke være mulig å få se Titicaca sjøen som planlagt. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre men håpet vi kunne få ordnet dette når vi kom fram til Cusco. Framme i Cusco krysset vi fingre og tær i håp om at vi skulle få være med på turen fra 1.mars, den gang ei. Det var ingenting de kunne gjøre, men de var så snille at de lot oss få bo på hotellet til turen startet :) Vi ristet av oss sjokket og tok en tur i byen. Slitne og trøtte tok vi en tidlig kveld. 

Utsikten fra hotellet..heilt ok:)

"Hold Lama,senorita?"

Neste dag våknet vi opp uten en eneste plan for hva vi skulle gjøre i byen. Derfor tok vi en rolig morgen og en lang frokost. Vi hørte smell fra gaten og tenkte at her blir det tøft å holde seg i live i 5 hele dager til turen vår starter. Omsider våget vi oss ut for å se hva disse smellene kunne være og det viste seg å være Cuscos svar på 17.mai. Det var en slags krig der ute, men de kriget med vann og skum. Vi turister var en populær målskive, så det var bare å armere seg om vi skulle ha håp om å skremme bort de mest innpåslitne. Midt mellom all krigingen danset og opptredte folkegrupper iført sine lokale drakter. Det ble en kjempe bra dag. Både unge og gamle var med på leken og vi fikk et gøyalt innblikk i Peruansk kultur. Det var lett å la seg overhumple av 70år gamle damer med skumpistol. Ikke akkurat disse du ser for deg skal angripe.

Et slags 17.mai tog

Festivitas er GØY!!

Det er ikke det værste i verden å strande i Cusco. Byen er fantstisk! 3.mars hoppet vi på en sightseeing buss for å se et større område av byen. Vi fikk se "Cristo de Blanco" og utsikt over den vakre byen.  Som i Sapporo er det også sjokoladefabrikk i Cusco. Vi kunne ikke unngå å gå innom denne. Her var vi med på sjokolade-workshop. Vi fikk grundig innføring i hvor kakaobønnene kommer fra og hvordan sjokolade lages. Her i Peru finnes det 60 forskjellige typer kakaobønner, flest i verden. Dessverre produserer Peru veldig lite kakao på grunn av at det er mye mer penger i å dyrke Koka-blader for narkotikaindustrien. Her er de blant de beste i verden.  Vi fikk lage vår egen sjokolade med forskjellige smaker, blant annet med coca, kanel og appelsin. Veldig gøy! Neste dag var det klart for peruansk matkurs!

Siden vi allerede hadde booket matkurs, var vi litt usikre på om vi skulle være med på en utflykt tidlgere på dagen. Vi fant ut at vi tok sjansen på at vi ville være tilbake i tide selv om tidligere erfaring har vist at utflyktene ofte tar lengre tid enn det som blir sagt. Turen startet veldig bra med en engelsktalende guide som tok hensyn til om deltagerne hadde andre planer senere på dagen. Vi følte oss derfor veldig trygge på at det ikke ville bli noe problem å nå matkurset. Utflykten gikk til Moray, Maras og Chinchero. Først hadde vi et kort stopp i den lille landsbyen, Chinchero, hvor vi fikk se hvordan de tover og farger ull. Her var det mulig å få med seg noen souvenirer.  Moray er et sted hvor inkaene forsket på ulike urter,planter og grønnsaker. Terrassene gav ulikt klima fra topp til bånn. Maras ligger i Sacred Valley er terrasser for utvinning av salt.  Alt gikk som smurt, til det sa bang og bussen ikke ville starte igjen. Typisk! Det var det matkurset tenkte vi oppgitt, mens vi så hvordan ekspertene gikk rundt bussen mens de klødde seg i hodet og sparket på bussdekkene. Siden det så mørkt ut og vi var langt uti gokk, så vi ingen annen utvei enn å kapre en overpriset lokal sjåfør. Sammen med en smilende dame fra Sør-Korea kom vi helskinnet tilbake til Cusco. 

Matkurset ble velgjennomført sammen med tre andre. Vi handlet inn ingredienser på et lokalt marked og laget den peruanske drinken Pisco Sour, en grønn appertizer "Soltero de Habas" og hovedrett "Aji de Gallina". Til dessert var det frukt og sjokoladefondue. Alt smakte fantastisk og etter fire timer med kurs var vi relativt klare for å ta kvelden.

Blomster og grønnsaker som gir farge

Moray

Maras

Handling på markedet

Kokkekampen

Aji de Gallina

Snakkes!