Hilde & Thorbjørns magiske reise: 2014-02-09

På vei til Sapporo fikk vi oppleve Japansk presisjon sånn som vi har hørt så mye om. Toget gikk og ankom stasjonen på sekundet som det skulle.

Vi landet i Sapporo og tok et like presist tog til Furano. Nå var det skikkelig vinter og 8 minusgrader. Vel fremme på stasjonen såg det ut som om også Furano var stengt. Ikke en levende skjel i gatene. Heldigvis hadde vi spurd en mann på toget om han visste hvor Pension Ressha house lå. Derfor sprang han foran oss gjennom de tomme gatene for å skaffe en taxi til oss. Mannen kunne ikke et eneste ord engelsk, men med hans utrolige iver og gestikuleringer forsto vi hverandre likevel. Pensjonatet var virkelig hyggelig og vi fikk oss et par gode netter her. De siste dagene har vi brukt i skisenteret. Her pløyer vi pudder med de fantastiske pudderplankene vi leier. Så utrolig skiutstyr turde vi ikke drømme om en gang. Byen Furano har få butikker men et par sportsbutikker. På jakt etter votter og goggler til Thorbjørn, klarte Hilde til slutt å grine seg til en dunjakke. Thorbjørn derimot måtte klare seg uten votter og goggler.

Akkurat nå er vi på e "spa"hotell i Tokachidake. Vi kom hit i går i strålende sol, blå himmel og puddersnø så langt øyet ser. Klare for å gripe dagen booket vi oss inn på hotellet og gjorde oss klare til å traske innover dalen. Langt i fra overfullt med folk men noen få hadde tråkket spor til oss. Vi fulgte disse innover til vi så grå damp/røyk. Vi befinner oss nemlig på et vulkanfjell så her hadde vi tydeligvis kommet til kjernen. Gøy!Videre gikk vi opp mot toppen og rant ned en magisk pudderside. Thorbjørn ble så høy på livet at han ikke klarte å slutte å smile, og Hilde frydet seg sammen med den glade mannen sin. Tilbake på hotellet fikk vi oss et rom i ekte japansk stil. Rommet har nemlig ikke seng. Vi ble litt usikre når resepsjonisten viste oss inn og alt vi så var et lavt bord med fire puter rundt og et slags alter der hver vår kimono og toalettartikler ligger. Thorbjørn spurte så høflig han kunne: "Do we sleep at the floor" og resepsjonisten smilte og smålo og sa at de skulle re opp sengen til oss når vi var til middag. Middag..ja..etter en skidag var vi veldig klare for reinsdyrsgryte, jegergryte og andre kjøttfylte matretter men det vi fikk var fisk (rå) og mye forskjellig dillemat. Japansk tradisjonell mat i følge servitøren. Heldigvis for enkelte av oss var det også ris som tilbehør, så vi la oss mette. Rommet var forvandlet til et soverom med tynne madrasser midt på golvet, og vi var veldig klare for en lang nattesøvn.

Våre spor!

Digg å være varm!

Hotellrommet i stueversjon..

...og som soverom

Neste morgen våknet vi til 10cm nytt lag pudder og snø i luften. Etter en frokost med et ymse utvalg gjorde vi oss klare til en ny dag i paradis. Vi møtte på to karer fra Colorado som bodde på samme hotell. De hadde GPS og var klare for å sjekke ut området. Vi var derfor raske med å takke ja til invitasjonen om å ta følge. Tre motbakker og tre nedkjøringer med pudderspruten over skuldrene gav oss en av de beste dagene på turen. Nå har Thorbjørn prøvd ut de varme kildene (Onsen) mens Hilde har fått varmen igjen i Saunaen. Et bedre enn-i-går-måltid er inntatt og vi slenger oss på gulvet for en ny god nattesøvn.

Forresten så har vi en rev som bor rett utenfor hotellrommet. GøY!

Turfølge vårt Derrick og Bryan

I morgen går turen videre til Asahidake. Ny plass for frikjøring:)

Snakkes!

Torsdag 6.Februar var det fortsatt vindstille og vi gav opp håpet om å få kite i Thailand. Derfor brukte vi dagen til å forberede den eviglange turen sørover. Vi bumpet bort til en fantastisk brukt-bokhandler, hvor vi fikk med oss to bøker, og på veien tilbake til hotellet fra Lamai plukket vi med oss de skreddersydde klærne, som vi valgte ut fra en katalog. Skredderen/selgeren sa at alt vi ville ha kunne de lett sy. "No problem, done this many times before, exactly like the picture". Jaja...ikke helt sant kanskje men vi er godt fornøyde selv om vi kanskje ikke gjorde et røverkjøp. Etter noen timer på stranden og det var heelt sikkert at det ikke ble noe kiting reiste vi avgårde til fastlandet og Surat Thani. Et lyspunkt i denne "triste hverdagen" var at vi møtte en liten tigerunge i hotellresepsjonen.

Fra ferjekaien gikk turen videre med buss til sentrum. Busstoppet var som vanlig ikke på en sentral busstasjon så derfor måtte vi benytte et nytt transportmiddel til hotellet. Denne gangen var vi så heldige at vi fikk sitte på lasteplanet til en pick-up, sammen med to lettskremte svensker. Etter mange forskjellige opplevelser på veien, var vi begge hverken redde eller skeptiske. Trygt framme på hotellet ladet vi opp til neste dags togtur til Hat Yai.

Denne oppladningen trengte vi for togturen var en fire timers berg-og-dalbane tur. Vi ble kastet fra vegg til vegg og trodde opptil flere ganger at toget hadde sporet av. Toget var nesten en time forsinket når vi gikk på, men nesten på tida da vi kom fram. Videre skulle vi ta nattoget til Kuala Lumpur med egen sovekupe og med andre ord få en veldig behagelig reise slik at vi kunne være opplagt til en shoppingdag i Kuala Lumpur. Sjokket ble derfor stort da vi fikk beskjed om at nattoget var fullt! Å nei!! Panikken tok oss og vi fant ut at vi hadde ikke noe valg, vi måtte ta den eviglange bussturen til Kuala Lumpur for å nå flyet til Japan. Vi benyttet ventetiden til å sjekke ut litt av Hat Yai og få oss noe mat. Hilde fikk et par nye sko og Thorbjørn fikk et par etterlengtede t-skjorter. Bussturen gikk over all forventning, komfortable seter! Vi lo da de sa at bussen bare ville ta 8 timer, og tenkte at tiden iallefall kunne dobles siden toget skulle ta 15 timer. Dette passet bra for da ville vi være i kuala lumpur i 6-7 tiden på morgenen. Uheldigvis stemte resietiden bra også denne gangen og vi ankom derfor Kuala Lumpur kl.04.30. Trøtte men fortsatt litt smarte tok vi inn på det første hotellet vi så for å få noen timer søvn.

Kuala Lumpur var like folksom og interressant denne gangen også, og vi fikk med oss noen klær og en fantastisk dessert på en egen Häagen- Dasz kafè. Vi slo til med en Valentine`s fondue. Magisk!Hilde benyttet også sjansen til å få ny frisyre for 100kr. Så kom tiden der vi skulle fly videre. Vi trodde vi hadde god tid på flyplassen og hadde derfor tenkt å få en bedre middag der før reisen. Det viste seg at dette var dagen der alle skulle reise. I tillegg var flyet vårt fullt! Heldigvis fikk vi likevel plass, men måtte sitte hver for oss. Det var derfor et gledelig gjensyn når vi møttes 6 timer senere på Narita Airport i Tokyo.

Thorbjørn fryde seg som et lite barn

Ny kjole og ny sveis...OG himmelsk dessert= Bra dag! (Her sko du vært søster!)

Vel framme ble vi møtt av et folkehav. Uten å tenke noe videre på dette trasket vi til turistinformasjonen for å finne den beste måten å komme seg inn til byen på. Der ble vi møtt av en smilende japaner som sa at toget ikke virket så buss var nok det beste.Det viste seg at folkehavet var busskøen. Vi spurte derfor etter taxi, men prisen på dette var astronomisk. Fremdeles intetanende om at HELE Tokyo var stengt på grunn av snø, vurderte vi valgene buss eller taxi. Vi bestemte oss for buss, men oppdaget at heller ikke disse gikk. Vi gikk tilbake til informasjonen og spurte nok en gang hvordan vi kunne komme oss til Tokyo. Hun svarte "no possible" og lo så hun slo hodet i disken. Vi tilbrakte derfor denne dagen på flyplassen. Siste utvei var å snike oss med på flyet til sapporo en dag tidligere. Her fikk vi tommel opp og ètt sete. Ett for lite! Likevel kunne vi hatt det værre for vi snakte med andre som hadde vært på flyplassen i over 30 timer. Likevel var 12 timer noe i overkant. Vi ble svært fornøyde da vi hørte at togene var i gang, men vi gikk heller på restaurant siden det så ut til at hele verden sto i kø. Togene var i gang men ikke så presise som Japan er kjent for, så vi brukte 4 timer inn til byen.

Heldigvis hadde vi en formiddag igjen av Tokyo oppholdet, så vi satset på å starte tidlig. Det ble det derimot ingenting av fordi vi klarte å forsove oss. Tokyo er fantastisk. På fire timer ble vi frelst. Byen har alt! Folk og butikker i alle fasonger. Til og med Thorbjørn syntes det var gøy på byen.