ENGLENES BY

Like før vi reiste til L.A. fikk vi en trist nyhet hjemmefra. Thorbjørns onkel Kåre Magnar omkom i en båtulykke på Fitjar. Det er helt uvirkelig og vi tenker mye på dere der hjemme. Skulle ønske vi kunne vært der sammen med dere. 

Fam. Kenley Gundersens hjem

Etter lang men fin reise fra Tokyo landet vi på Tom Bradley Airport i L.A. Litt nervøse var vi da vi skulle sjekke inn og det viste seg at vi hadde stokket om på etternavnet til Hilde. Da stemte nemlig ikke passopplysningene med søknaden i ESTA.  Utrolig at dette ble et problem, selv når alle navn var oppgitt. Måten navnet vårt ble uttalt på var derimot noe som gjorde at vi beholdt smilet, slik at vi ble godkjent innreise til dette oversikre landet. Vi måtte i tillegg til ESTA og elektronisk lesbart pass, oppgi en adresse for første overnatting i USA. Dette ble null problem for vi var så heldige at vi fikk bo hos Ivan og Susan (slektninger av Thorbjørn). Helt fantastisk å bli møtt på flyplassen! 

Uthvilte etter reisen kjørte vi rett til Newport Bay, hvor båten deres, "Just Cruise`n" lå. Og det var det vi gjorde cruiste rundt langs kysten av California. Laguna Beach, Newport Beach og deler av Orange County. NYDELIG! Thorbjørn fikk nok en gong et smil som nesten gikk rundt da vi møtte på nærmere hundre delfiner som svømte med oss. De lekte seg i bølgene og vi kunne tatt på de fra båten. Kjempegøy! Ved solnedgang reiste vi inn igjen og videre til Chino Hills hvor Susan og Ivan bor. For en villa, utsikt og et vennlig hjem! Tusen takk Ivan og Susan for at dere åpnet dørene til oss. 

Vi fikk også se sjøløver.

En ting fant vi ut relativt kjapt..L.A. er stort!! USA er stort og alt her er stort! Bilene, maten, brusen, husene, veiene....og vi hadde alt for liten tid til å se nok av byen. Mandag 24. Februar ble Hildes shoppingdag. Med hjelp av Susan som kjørte oss rundt fant vi fram til fantastiske kjøpesentre som huset alt. Ei fonøyd høne kom hjem med diverse godbiter i posen. (Takk Susan!). Vi fikk også en liten omvisning på fabrikken de eier og hilste på flere av Thorbjørns slektninger. En stor fabrikk som produserer varehyller til blant annet Coca Cola, Starbucks og Walmart.

Tirsdag satt vi på med Ivan te jobb for å ta toget inn til L.A. En times togtur i et (sevfølgelig) digert toetasjes tog. Framme i byen følte vi oss veldig små og bortkomne. Ingen turistinformasjon var å se og sightseeing bussen hadde ingen markerte stopp slik at vi lett visste hvor vi skulle stå for å bli med. Vi stresset litt rundt og leitet etter busstoppet, spurte diverse folk i området og fant til slutt ut at vi bare måtte håpe på det beste og vente. Vi stresset unødvendig mye for plutselig kom bussen der vi stod fra starten av og vi fkk enkelt sitte på. Bussen tok oss rundt i "hele" L.A. Vi hadde oss lunsj i Hollywood, som var noe oppskrytt i våre øyne, og drømte oss vekk i Beverly Hills blant alle merkebutikkene. Thorbjørn fikk stjerner iøynene når han så en feit Bugatti, og Hilde siklet på alle kjolene som var å se i vinduene (sukk!). Vi tok bussen videre til Santa Monica og Venice Beach. Ingen Mitch var å se men mye annet gøy. Venice Beach var fullt opp av spesielle folk som solgte diverse hjemmelaga. Her fant vi også Muscle Beach, der Thorbjørn dessverre ikke fikk tid til å kose seg. Med andre ord mye gøy å se. Etter en lang dag hvor vi følte at vi iallefall har sett litt av L.A. var vi klare

 for å komme tilbake til trygge Chino Hills. Om kveldene koste vi oss hjemme hos Ivan og Susan. Nok en gang: Tusen takk for at vi fikk bo hos dere! Vi kommer GJERNE tilbake igjen :)

Venice Beach

Oioi,,, Andreas, Håvard, Eirk, Vegard (og Henriette) dei her va det månge av;)